Grunnleggende tankesett og nåtidens paradokser

Organisasjoner er opprettet for å utføre oppgaver som er for store for en og en person. Den kraften som ligger i menneskelig virksomhet, skyldes bl a evnen til å organisere til felles innsats.

Det ligger i organisasjonenes natur at de skal fungere i samspill med verden forøvrig, de er en del av det nettverk som utgjør menneskelig virksomhet. Et gjennomgripende utviklingstrekk er at summen av menneskelig aktivitet, skapt gjennom evnen til å organisere, å skape nettverk, er at konsekvensene angår større og større regioner, og nå med all mulig tydelighet også med globale virkninger. Miljøtruselen som ligger i menneskeskapt klimaskifte, er et eksempel på at våre samlede aktiviteter er blitt av en slik skala at de påvirker systemer på en måte som vi ikke har hatt tilstrekkelig innsikt i og oversikt over. Kriminalitet og annen sosial uro, et inadekvat helsevesen, er to andre systemkriser.

Endringer i skala

Det er to vesentlige kjennetegn ved eksemplene ovenfor: Det første er nivået, f eks at et utslipp fra ett bål eller én fabrikkpipe, har ingen virkning, i motsetning til 10.000-vis av fabrikkpiper. Det andre kjennetegnet er tregheten, dvs at det tar lang tid før virkningene viser seg, og det tar lang tid før utbedrende tiltak får effekt.

Verden er komplisert, og for å beherske kompleksiteten har det vært nødvendig å forenkle. Vi har utviklet modeller av forskjellige aspekter ved verden omkring oss, og opprettet organisasjoner iht den forståelse modellene har gitt. Enhver modell er et resultat av et idégrunnlag eller et tankesett som er lagt til grunn. Dersom tankesettet ikke tar hensyn til skalaen vi opererer innenfor, vil modellene heller ikke kunne fange opp de tilsvarende effekter. Dersom vi iverksetter aktiviteter og organiserer oss med fokus på kortsiktige og isolerte resultater, vil vi vanskelig kunne bygge inn adekvate hensyn til langsiktige konsekvenser.

Vi har lært at det er stor forskjell på f eks en og en bil og bilisme, med alt det innebærer av veiutbygging og forurensning, og det er skalaforskjeller mellom en og en PC, og en global informasjonsteknologisk infrastruktur.

Vi kan konstatere at menneskene i vår kultur i mange henseende ikke har klart å håndtere det globale og det langsiktige særlig bra, med den måten vi har drevet utviklingen på . Spørsmålet kan således reises om det ligger fundamentale svakheter ved våre tankesett, de tankesett som også styrer de beslutninger vi tar, hvordan vi prioriterer og hvordan dagens organisasjoner fungerer. Det er grunnlag for å spørre om de er tilpasset den nye situasjonen, ja, om organisasjonene ikke tvertimot i sin væremåte utgjør en trussel. Er det slik at den vekten som legges på å løse kortsiktige problemer innenfor begrensede områder gjør dagens organisasjoner uegnet til å løse oppgaver i en verden som stadig blir knyttet tettere sammen?

Vi lever i en turbulent verden preget av store omstillinger. Det eneste sikre er at intet er sikkert. Dette gjelder for det enkelte menneske, organisasjoner, samfunn og globalt. Dette er i seg selv intet nytt, idet vi har alltid levd med forandringer. Det som er nytt, er endringshastigheten, og omfanget av forandringene. Dette setter nye krav til enkeltindivider og organisasjoner for å skape fremtideni, for å skape muligheter, og å tilpasse seg de forandringene som skjer: Vi må i en helt annen grad enn til nå la det kognitiveii omfatte helhetsperspektiver og innrette oss mot en ny form å lære av de erfaringene vi gjør, og bli istand til raskere å justere eller legge om våre handlingsmønstre.”Think Global, Act Local” favner helhetstanken, endringsmestring favner behovet for raske omstillinger.

Det ligger dypt som en grunnleggende oppfatning at fremtiden er en forlengelse av fortiden. Dagens organisasjoner og samfunn, og hvordan de styres og ledes, er i stor grad preget av en slik verdensanskuelse. Hva som virket bra i fjor eller forfjor, antar vi implisitt også bør virke neste år. Denne tankegangen ligger bak konstruksjonen av byråkratiske og hierarkiske organisasjonsformer, ledelsesprinsipper og utøvelse av ledelse, planleggings- og styringssystemer (f.eks. makroøkonomiske modeller), og i synet på læring. Selv om begrepet livslang læring er introdusert og også satt på den politiske dagsorden, er det fokusert på at den enkelte arbeidstaker skal få ny kunnskap for å bli rustet til nye arbeidsoppgaver, ikke til organisasjonenes læredyktighet og tilpasningsevne.

Natur- og kulturbetingede forhold

Skal vi få grepet dybden i problemstillingene, må vi gå tilbake til fundamentale kjennetegn som ligger i vår natur og vår kultur: Slik vi lever, har vi få eller ingen trusler som krever rask reaksjon. Men dette er en tilstand som er ganske ny i forhold til menneskehetens utviklingsløp. Våre sanser og reaksjonsmønstre er fra naturens side rettet inn mot å løse akutte kriser, å verge seg mot angrep fra ville dyr, ikke mot noe som er en følge av det vi kaller systemkriser som har utviklet seg over lang tid. Vi er utstyrt for å reagere på kriser som har kommet utenfra (“Acts of God”), mens vi nå står overfor langsiktige, delvis selvforskyldte trusler.

Samtidig er det åpenbart at naturen velger ut de sterkeste. Pingvin-ungene som for første gang skal ut i havet ved Antarktis, dyttes utfor iskanten. De som ikke mestrer svømming, går til grunne. Gnuen på den afrikanske sletten som ikke klarer å holde tempoet når løven jager, blir ubønnhørlig drept. På den annen side viser studier av elefanter en overraskende sosial fremferd.

Menneskene har sine røtter i den samme brutale naturen, men kan også være et ekstremt sosialt vesen. Men vekten på makt og underkuelse av andre har fått dominere i vår kultur de siste 2-3000 år. Dette står i kontrast til nyere arkeologiske funn som peker i retning av at Europa i perioden 5000 BC til 1500 BC var bemerkelsesverdig fredelig

Det første kulturelle aspektet har sine røtter tilbake til oldtidens Hellas. Arven derfra er gjennomgripende hva gjelder vårt tankesett og vår oppfatning av verden. Aristoteles innførte analysen og splittet verden i to deler, i sant og usant, i kropp og sjel, det fysiske og det åndelige, og utviklet et begrepsapparat med dette utgangspunktet. Dette fikk fundamentale konsekvenser for vestens kultur. Vi ble, via personer som Descartes og Newton spesielt flinke til å analysere og kategorisere det fysiske, til å bryte objekter ned i mindre og mindre deler, studere hver del for seg ved å bryte ned i enda mindre deler og prosesseriii. Resultatet er et skarpt skille mellom subjekt og objekt, mellom menneske og natur. Men tankesettet har også ledet til vår tids teknologi med alle dets produkter, vår velferd og materielle levestandard, i så måte vært uhyre vellykket.

Men hva skjedde med det åndelige? Kristendommen tok seg av den delen, men mens de gamle grekere vandret sammen med sine guder, innførte kirkens arkitekter som et resultat av en religiøs maktkamp, på to-hundretallet skillet mellom mennesker og gud, med kirken som mellom-mann. En åndelig seier med dramatiske konsekvenser.

Mens andre kulturer dyrket guder som var naturen, var nå mennesket “frikoblet” både fra natur og guder, og sto fritt til å utnytte naturen med alle levende skapninger, også “innfødte”, for eget forgodtbefinnende.

Fire paradokser

Situasjonen er således at vi står overfor fire paradokser av dramatisk betydning. Vår verdensanskuelse, vår historiefremstilling, hvordan vi innretter vår problemløsning, våre organisasjoner og aktiviteter, ja vår sivilisasjons utvikling, er preget av fortidens naturgitte og kulturgitte tankesett, mens dagens problemer krever andre og i mange henseender motsatte tankesett:

1) alle våre sanser er utviklet for å reagere raskt på trusler vi ikke kan forutse og som kommer brått på MENS vår utfordring er langsomme endringer som skapes underveis;
2) den sterkeste i fysisk styrke og ferdigheter overlever MENS vår utfordring er å mestre fellesskapets interesser;
3) vårt tankesett er basert på å løse problemer som kommer utenfra ved å dele dem opp i småbiter MENS vår utfordring er å skape fremtiden ved å se helhet og sammenheng;
4) vårt tankesett er basert på at menneskene og naturen er adskilt MENS vår utfordring er å se menneskene og naturen som en enhet.

 

____________________

i Temaet er behandlet av Göran Roos på forelesning BI Strategisk personalledelse /Modul 3 1995-96 i forbindelse med epistemology = læren om kunnskap. Se også (10)
ii Temaet er behandlet av Astrid Kaufmann på forelesning BI Strategisk personalledelse /Modul 2 1995-96
iii Både Descartes og Newton hadde også en teologisk side, men denne siden er skjøvet i bakgrunnen. Ref  foredraget “En samspillende verden”, Henning Bråten på Stortinget 17.4.96.

Leave a Reply

Your email address will not be published.